Prolog til Lutefiskjubileet 9.12.2017

Det sitter noen underlig gråsprengte noen, rundt et stivpyntet bord. Stille som i en meditasjon. Her sies ikke et ord.  
En nese vibrerer – det kastes et blikk -  mot kjøkkenets lyder av glass og bestikk. En flokk er blitt samlet – de retter seg opp. 
Hever glassene i samlet tropp

Slik sitter det folk rundt ved fjorder og fjell. I storbyen liksom på vidda. Med samme forventning til festen i kveld og høydepunktene til middag. Mens skålene drikkes står fatene klar. Snart bæres de inn på rekke og rad. Det tennes en gnist i gjestenes blikk over synet de endelig fikk.

Der finner vi gryta så glovarm og svart. Med baconet fylt opp til randen. Ved siden av møter man ganske snart sennepssaus som fryder ganen. En stuing av erter er obligatorisk. Poteter må til – det er helt kategorisk. Til slutt kommer festens storattraksjon - som fortjener vår største pasjon.

Den skjelver så skjønt på tallerken og fat. Så glatt men allikevel fast. Den smelter på tungen – så glider den ned. Fra Lofotens dyp tar den smaken sin med. Med midnattsol tørket – med luten foredlet. Så sørger den for at vårt måltid blir hedret. Med smakssymfonier av grønt, gult og brunt. Så godt at det helt sikkert ikke er sunt.

Ja Lutefisk du fortjener en fest. Du fortjener å være vår hedersgjest. 
I 25 år har din smak gjort oss vill. Med livets vann og godt brygg dertil. Vi kaster oss over deg gang etter gang. Og tar noen pauser med taler og sang. Vi skåler og ser i fellesskap frem Til Lutefiskfestens neste 25!